Før verdsettelsen
Det finnes mange grunner til at man ønsker en verdivurdering av bedriften, vi opplever noen gjengangere både fra kunder og får vår side. Skal man selge eller kjøpe en bedrift, få inn nye aksjonærer, etablere holdingselskap, fusjonere eller fisjonere selskaper, er det behov for å vite hva dagens verdi av bedriften er. Noe så enkelt som ren nysgjerrighet kan også gjøre at man ønsker bedriften sin verdsatt. Før man går i gang med verdsettelsen er det noen punkter vi mener det er viktig at man tenker gjennom:
- Pris og verdi er to forskjellige ting. Prisen er hva noen faktisk betaler, mens verdi er veldig subjektivt. En selger kan mene at en bedrift er verdt mer enn kjøperen, basert på sentimentalitet, beliggenhet, ansatte og så videre. Prisen vil alltid være et kronebeløp som betales, mens verdien kan være alt mellom himmel og jord basert på hvem man spør.
- Tilknyttet forrige punkt er objektivitet svært viktig. Over- eller undervurdering kan føre til at man må betale ekstra skatt ved et senere tidspunkt, eller at man ikke oppnår salget/oppkjøpet man ønsket. Dersom man har problemer med å holde seg objektiv, kan det være lurt å gi oppdraget til noen eksterne aktører.
- Ingen kjenner bedriften din bedre enn deg! Selv når du gir oppdraget til regnskapsfører, revisor eller annen utenforstående aktør, er det du som har best kjennskap til rutiner, bransje og trender. Det er derfor uhyre viktig å være en aktiv part under verdsettelsen.
- Hvor grundig og detaljert verdsettelse har du behov for? Har du for eksempel et nyoppstartet selskap som skal overtas av holdingselskapet ditt, er det kanskje ikke behov for den detaljert analyse av marked, bransje og bedrift. En verdsettelse kan koste flere titalls-tusen avhengig hvor detaljert den skal være. Et tips her er å vurdere hvor mye tid du ønsker at verdsettelsen skal ta, og jo lengre tid som blir brukt, jo mer detaljert blir verdsettelsen.
Under verdsettelsen
Du har nå funnet ut at du ønsker bedriften din verdsatt, men hva nå? Hvordan man går frem for å finne en verdi kan gjøres på flere måter. Noen metoder er enklere å gjennomføre, men vil naturligvis også være mindre detaljert enn de mer krevende metodene. De vanligste metodene brukt i dag er substansverdi-, multippel- og kontantstrømsmetoden. Du kan bruke en eller flere metoder, og her er «more is more». Jo flere metoder du bruker, jo mer korrekt vil resultatet bli. Vi går gjennom de forskjellige metodene, og ser på fordeler og ulemper ved metodene.
- Substansverdimetoden
- Den enkleste og raskeste av verdsettelsesmetodene, er substansverdimetoden. Her er det verdien av eiendelene som bestemmer verdien av bedriften. Inventar, anleggsmidler og fordringer er eksempler på eiendeler som sier noe om verdien til en bedrift. Man trekker fra gjelden, da dette ikke er din eiendel, men de du skylder sine eiendeler. Du finner eiendelene og gjelden din direkte i balanserapporten, og kan dermed kjapt og enkelt finne en estimert verdi på bedriften din.
- Med en såpass enkel metode, vil det alltid være noen fallgruver. Har du for eksempel kassekreditt, vil dette komme med som en gjeldspost, og dette vil redusere verdien. Selger du tjenester og eiendelene er minimale, vil ikke balansen si noe om verdien av tjenestene. Vi kommer tilbake til hvordan man skal vurdere disse immaterielle verdiene i delen om hva man skal gjøre etter man har verdsatt bedriften.
- Kort oppsummert er substansverdimetoden svært enkel å bruke, men den er ofte ikke tilstrekkelig for å finne den virkelige verdien til bedriften din.
- Multippelmetoden
- En annen relativt enkel metode, er multippelmetoden. Vi sier «relativt» fordi den er enkel for dem som har mulighet til å bruke den. Her sammenligner du verdier til andre bedrifter i samme bransje, geografiske område eller lignende størrelse med din egen bedrift, og verdsetter ut ifra disse forholdsmessige størrelsene.
- Det er her problemet starter, da det å finne sammenlignbare bedrifter kan være vanskelig. For børsnoterte selskaper er dette en metode som er relevant, men for mindre bedrifter er ikke denne metoden like relevant. Det er også vanskelig å få et innblikk i andres bedrifter bare ved å se på tallmessige verdier. Hvis man ønsker en enkel og kjapp metode for verdsettelse av mindre bedrifter, anbefaler vi heller å bruke substansverdimetoden.
- Kontantstrømsmetoden
- Den siste, og mest avanserte metoden er kontantstrømsmetoden, også kalt DCF (Discounted cash flow). Denne metoden baserer seg på dine historiske regnskap, trender og fremtidsprognoser. Når man ser på fremtidige verdier, blir dette en metode som krever mye skjønn. Objektivitet er nøkkelordet, og det viser seg at de som verdsetter sin egen bedrift ved bruk av DCF, ofte overvurderer fremtidige resultater.
- DCF kan være ganske krevende å bruke, da du må gjøre en rekke beregninger knyttet til avkastningskrav, risiko og prognoser. Vi anbefaler på det sterkeste at man bruker noen som kan dette, i stedet for å gjøre det selv. Det er fort gjort å bomme litt på utregningene som kan bety store differanser i forhold til den faktiske verdien. Det blir gjort analyser av markedet, bransjen og andre faktorer som kan påvirke bedriften i fremtiden. Igjen, objektivitet er nøkkelen her, men innspill fra deg som eier eller aktør er viktig for å få en helhetlig forståelse av bedriften som blir verdsatt.
- DCF gir deg en verdi basert på analyser, og nøyaktigheten er mye høyere enn ved de andre metodene. Det krever mer tid, men i det lange løp lønner det seg å bruke denne metoden dersom du ønsker en mer korrekt verdi på bedriften din.
Etter verdsettelsen
Endelig har du funnet en verdi på bedriften din, men det er noen punkter det er verdt å merke seg før man avslutter.
- Dersom bedriften blir verdsatt til over 100.000kr, kreves det at verdsettelsen godkjennes av revisor. Dette er en utgift som må betales, da dette er et lovkrav.
- Vi nevnte tidligere at immaterielle eiendeler er vanskelig å snappe opp når man kun ser på regnskapet. Immaterielle eiendeler eller «goodwill» har ofte mye å si for bedriftens verdi, så det å ta en skjønnsmessig vurdering av hva kundeporteføljen, ansattes kunnskap eller patenter er verdt, kan øke verdien til bedriften din.
- More is more! Usikker på hvilken verdsettelsesmetode du skal bruke? Bruk flere! Dersom flere forskjellige fremgangsmåter blir brukt, desto mer korrekt vil resultatet bli. Er det store forskjeller fra substansverdien i forhold til DFC-verdien, har du kanskje noe goodwill som ikke substansverdien snappet opp.
- Verdsettelse er ingen eksakt vitenskap, og det er mange forutsetninger man må ta når man verdsetter. Gjennom hele innlegget har vi sagt at objektivitet er viktig, og det er for en grunn. Feilvurdering av selskapsverdi kan gjøre at Skatteetaten kommer med tiltak knyttet til bedriften din, noe som kan koste deg dyrt. Så har du problemer med å holde deg objektiv, sett ut oppdraget til noen andre.
Oppsummering
Vi har nå gått igjennom det vi mener er det viktigste å tenke på når du skal verdsette enten din egen bedrift, eller en bedrift du ønsker å kjøpe deg inn i. Det er fullt mulig å verdsette en bedrift selv, men har du behov for bistand så er vi her for å hjelpe deg!
